Når jeg snakker med lager- og logistikkledere, får jeg ofte spørsmålet: “Er tiden inne for at vi automatiserer lageret?” Som mange andre har du kanskje kjent på frustrasjonen over et lager som henger etter – ordrer som plukkes for sent, ansatte som sliter med tunge, repetitive oppgaver, og kunder som forventer stadig raskere leveranser.
Dette er ikke unike utfordringer; faktisk opplever de fleste bransjer et økende press på lagerdriften. Kundene forventer feilfrie ordre, kjappe leveranser og sømløse returer, noe som gjør at lagerautomasjon blir avgjørende for å innfri forventningene.
Samtidig ser vi at teknologien har modnet og lovende gevinster lokker – likevel har bare rundt 20% av lagre tatt i bruk noen form for automasjon så langt. Bildet er i ferd med å endre seg: I en fersk undersøkelse (mckinsey.com) planlegger 70% av logistikkdirektører å investere tungt i automasjon de neste fem årene, med mål om økt hastighet, stabilitet og redusert avhengighet av arbeidskraft.
Lagerautomasjon er dermed i ferd med å gå fra å være et valgfritt forbedringsprosjekt til en nødvendighet for å optimalisere driften. Men hvordan vet du om din bedrift er moden for lagerautomasjon?
Nedenfor har jeg samlet noen typiske tegn på at tiden kan være inne, hvilke teknologier som finnes (og kan tilpasses ulike behov), samt hva som bør være første steg dersom du er usikker.
Målet mitt er å dele faglige innsikter fra bransjen på en lettfattelig måte – og kanskje overbevise deg om å bli med på konferansen the ARC (the Automation and Robotics Conference) for å lære mer.
Typiske tegn på at tiden er moden
Det er flere symptomer som tyder på at man bør vurdere å automatisere lageret. Her er noen av de vanligste tegnene jeg ser hos bedrifter jeg rådgir:
- Arbeidskraften strekker ikke til: Kanskje merker du at det blir vanskeligere å rekruttere og beholde lagerpersonale, eller at lønnskostnadene utgjør en uforholdsmessig stor del av budsjettene. I tradisjonelle, manuelt drevne lager kan nemlig lønn stå for så mye som 65% av driftskostnadene. Under pandemiårene opplevde mange at bemanningsmangel ble en kritisk flaskehals – ROI-beregninger ble mindre viktige enn å i det hele tatt holde driften i gang. Hvis du stadig må løse bemanningsproblemer med dyr overtidsbruk eller vikarer, er det et tydelig signal om å undersøke automatisering som alternativ.
- Ustabil produktivitet og økende feilrate: Er lageret blitt en flaskehals for vekst? Kanskje plukkes ordrer for sakte til å holde tritt med salgsveksten, eller kanskje kundene klager over feilplukk og manglende varer. Manuelle prosesser har sine begrensninger i både tempo og nøyaktighet. Automasjon – enten det er fysiske roboter eller programvare som avlaster eller hjelper de ansatte – blir stadig oftere nødvendig for å oppnå den presisjonen og leveringshastigheten kunder forventer. Et klassisk tegn på dette er hvis dere sliter med å levere “neste-dag” eller “samme-dag” ordrer på grunn av treg plukk. (Til sammenligning kan f.eks. et godt utformet gods-til-person-system la én operatør plukke 300–600 orderlinjer i timen uten å gå en meter– langt mer enn tradisjonell plukking.) Moderne teknologi som f.eks. stemmestyrt plukk (voice-pick) kan også øke effektiviteten betydelig; en kjent interiørkjede rapporterte 50% økt produktivitet etter å ha innført stemmestyrt plukk i sitt lager. Hvis dere allerede har optimalisert prosessene dere har, men fortsatt ikke når målene for produktivitet og kvalitet, kan automasjon være neste steg.
- Høye lagerverdier og lite likviditet: Et annet varsko er om varelageret vokser seg “for stort” som buffer for ineffektivitet. Manuelle prosesser gir ofte dårlig oversikt, noe som gjerne kompenseres ved å ha ekstra høye sikkerhetslagre. Dette binder kapital unødvendig. Økte varelager betyr økte lagerholdskostnader og svekket lønnsomhet for bedriften. Automasjon kan her bidra med bedre kontroll på varelageret (inventory management) og sanntidsdata som lar deg kutte ned på “just in case”-lager. Tegn på at tiden er moden, er for eksempel hvis økonomiavdelingen ytrer bekymring for hvor mye penger som står fast i lagerhyllene, eller hvis dere ofte kjører kampanjer for å tømme overflødig lager.
- Store sesongsvingninger eller kapasitetsproblemer: Merker du at hver høysesong utløser krisebemanning, leie av ekstra lagringsplass eller improviserte løsninger for å møte etterspørselen? Sesongtopper og uforutsigbare ordrevariasjoner er krevende i et rent manuelt lager. Om dere sliter med å skalere opp og ned raskt, kan automatiserte eller fleksible løsninger være svaret. Nye autonome mobile roboter (AMR) kan f.eks. settes inn i høysesong og omprogrammeres eller tas ut igjen når det roer seg. Slike fleksible løsninger håndterer variasjoner langt bedre enn fastmonterte baneløsninger. Et typisk tegn her er hvis dere hver jul eller Black Friday “går i vranglås” og bruker måneder på å rydde opp etterslepet – da bør dere vurdere automasjon som kan skaleres etter behov.
- Nybygg eller omstrukturering: Dette punktet er kanskje mer et mulighetsvindu enn et problem, men det er verdt å nevne. Om bedriften planlegger å flytte til nye lagerlokaler, konsolidere flere lager, eller bygge ut dagens, er det et ideelt tidspunkt å tenke automasjon. Da kan man designe det nye lageret “med automasjon i DNA-et” fra starten av, fremfor dyr ettermontering senere. Jeg har selv sett et eksempel der en bedrift som slo sammen to lager til ett, benyttet anledningen til å gå fra papirmanuell plukking til en stemmestyrt løsning – med stor suksess i form av høyere effektivitet og mer fornøyde ansatte. Så hvis dere står foran større endringer i lagerstrukturen, er det et tegn på at man i det minste bør gjøre en vurdering av moderne lagerteknologi samtidig.
Listen over kunne vært lengre, men essensen er: Dersom du kjenner deg igjen i flere av punktene over, er sannsynligvis tiden moden for lagerautomasjon. Da er neste steg å se på hvilke løsninger som finnes, og hvilke som passer din drift.
Hva slags teknologi finnes i dag, og hvordan kan den tilpasses ulike behov
Lagerautomasjon er et bredt spekter – det finnes ingen «one size fits all». Tvert imot må en god automasjonsløsning skreddersys til bedriftens ordreprofil, varetyper, volum og mange andre faktorer. Moderne automatiserte lagre kan se svært forskjellige ut avhengig av behov og rammer.
Noen virksomheter automatiserer bare deler av prosessen, for eksempel ved å innføre roboter på de mest arbeidskrevende oppgavene, mens de lar andre prosesser forbli manuelle inntil videre. Andre går “all in” og bygger et helautomatisert lager fra vareinngang til vareutgang. Poenget er uansett at teknologien i dag er modulær og tilpasningsdyktig – det gjelder å finne riktig kombinasjon for din operasjon.
Så, hva finnes der ute? Mye mer enn bare roboter i reolene! Vi kan grovt sett dele lagerautomasjon inn i fysisk automasjon og prosessautomasjon.
Fysisk automasjon er det de fleste tenker på: maskiner og utstyr som automatisk håndterer varer, forflytning og plukk – for eksempel transportbånd, sorteringsanlegg, førerløse trucker (AGV/AMR), automatiske kranlagre og roboter som plukker varer.
Prosessautomasjon derimot handler om programvare, data og systemer: Å digitalisere manuelle prosesser som ordrehåndtering, lagerstyring og vareflyt, slik at man får sanntidsoversikt og kan eliminere papirer og ineffektivitet.
Et avansert lagerstyringssystem (WMS/WES) eller et warehouse control system (WCS) som orkestrerer alle de automatiserte enhetene, er like viktig som robotene selv. Ofte når man bygger et automasjonskonsept i dag, må man integrere flere forskjellige systemer og maskiner fra ulike leverandører – da blir en god WCS-løsning limet som får alt til å spille sammen.
Automasjon uten tilhørende programvarestøtte vil fort møte på siloer og stoppunkter, så det lønner seg å se teknologien og IT-systemene under ett. Hvor «smart» en automatisert løsning er, avhenger altså i stor grad av programvaren og dataene. Et eksempel er bruk av sensorer og AI for å analysere flyten i lageret og kontinuerlig justere og optimalisere prosessene. Slike systemer kan avdekke flaskehalser i sanntid og omdirigere ressursene.
Det handler ikke bare om å sette opp en maskin, men om å la maskinen jobbe intelligent sammen med de ansatte. Til syvende og sist er verdien av programvaren hvor mange beslutninger den kan ta på en intelligent måte for deg.
Vi ser derfor at lagerprogramvare har fått en mye større rolle i prosjekter – og på konferansen the ARC i år er faktisk «Lagersoftware» et eget fagspor ved siden av «Kubebasert lagring» og «Plukkløsninger».
Når det gjelder fysiske lagerløsninger, har utviklingen skutt fart de siste årene. Vi har fått goods-to-person-systemer som AutoStore, Exotec, Ocado osv., der varer automagisk bringes til en stasjon for plukk i stedet for at ansatte løper rundt. Fordelen er dramatisk redusert plukktid (ingen tid bortkastet på vandring) og tett lagring på liten plass.
AutoStore, som mange kjenner til, har vært en stor norsk eksportsuksess på dette området. Nå ser vi også at slike løsninger skaleres ned i størrelse for å passe mindre bedrifter: For eksempel lanserte AutoStore nylig konseptet Pio som retter seg mot små og mellomstore bedrifter. Pio er en “plug-and-play” miniautomasjon som kan bygges og settes i drift på få dager, og som lover å kutte behovet for manuelt lagerpersonell med opptil 80%.
Denne “demokratiseringen” av automasjon gjør at selv bedrifter med moderate volum kan ta i bruk avansert teknologi for å effektivisere driften. Det senker terskelen betydelig når man kan begynne i det små uten å sprenge budsjettet. Robotikk er selvsagt en stor del av bildet. Automatiserte kran- og shuttlesystemer for pall og småvarer er allerede godt utprøvd teknologi.
Det som er nytt de siste årene, er fremveksten av mobile roboter som jobber side om side med mennesker på lageret – fra små, kassebærende roboter som følger plukkere (cobots), til større autonome trucker som flytter paller. Fordelen med mobile roboter er fleksibilitet: de kan omprogrammeres til nye ruter og oppgaver på sekunder, noe som passer ypperlig for lager med varierende produktmiks og layout.
Dette står i kontrast til tradisjonelle faste transportbånd, som er supereffektive i en stabil høytvolum-prosess, men som er dyre og vanskelige å endre dersom sortimentet eller prosessene endrer seg over tid. Mange lager velger nå en hybrid: faste systemer der det gir mest mening, kombinert med fleksible roboter der man trenger smidighet.
Og merk at man trenger ikke eie robotene selv: Nye forretningsmodeller som Robotics-as-a-Service (RaaS) gjør det mulig å leie robotkapasitet etter behov. Dette senker investeringskostnaden og gjør at også mindre aktører kan ta i bruk robotteknologi uten å binde opp mye kapital – noe vi ser at stadig flere SMB-bedrifter gjør nå.
En spennende utvikling innen robotikk er også plukkeroboter med gripearm og kamera-intelligens som kan plukke enkeltartikler (piece-picking). Disse har kommet et stykke på vei, men her vil jeg komme med en liten advarsel: Det er lett å tenke seg at man kan erstatte mennesket helt i plukkprosessen, men virkeligheten har vist seg mer krevende. I praksis må slike plukkeroboter ofte integreres med vare-til-person-løsninger (roboter må få varene levert i en bestemt posisjon), og de klarer kanskje ikke plukke alle typer varer like pålitelig.
Eksperter på feltet påpeker at det ikke er selve robotarmen som er problemet – den kan man kjøpe relativt rimelig – men integrasjonen i det øvrige systemet. Man trenger et sterkt AS/RS (automatisert lager) som forsyner roboten med varer, man må håndtere unntakene der roboten feiler, og man må sy det hele sammen uten å skape nye flaskehalser. Det er mulig å få til, og enkelte leverandører har imponerende demoer, men ifølge logistikkforskere er fullskala “goods-to-robot” plukk fortsatt et stykke unna å bli vanlig i lagerautomasjon.
Med andre ord: Man bør absolutt følge med på robot-plukk-teknologi, men ha et realistisk forhold til hva som er modent i dag. Ofte kan en halvautomatisert løsning (f.eks. robot plukker det den klarer, mennesker tar resten) være fornuftig inntil teknologien modnes mer. Oppsummert finnes det et hav av teknologier å velge i, fra enkle hjelpemidler til helintegrerte systemer. Og de kan skreddersys: Et automatisert lager trenger ikke se ut som Amazon sitt for å gi mening for deg. Det kan være så enkelt som å begynne med et lagerstyringssystem og noen mobile skannere, eller så avansert som å implementere et fullt robothåndtert plukklager. Poenget er at du i dag har muligheten til å automatisere på dine premisser. Som vi så over, kan til og med relativt enkle tiltak gi store utslag (50% produktivitetsøkning med stemmestyring, f.eks.), mens de mest ambisiøse prosjektene kan revolusjonere hele verdikjeden din (THG Ingenuity i England klarte f.eks. å håndtere en million utsendelser om dagen ved hjelp av 380 roboter på lageret, og kunne utvide bestillingsfristen for neste-dags levering til kl. 01:00 hver natt takket være denne kapasiteten– noe som bidro til å øke kundelojaliteten med rundt 5%!). Det viktigste er å finne den rette miks av teknologi som adresserer dine utfordringer på en kostnadseffektiv måte. I neste avsnitt skal vi se på hvordan du kan komme i gang med det